Gå til Rogalandteater.no

ÅRSBERETNING FOR 2019

Hovedvirksomheten til Rogaland Teater AS er å fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse og sørge for at alle får tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet. Barne- og ungdomsteatret (BUT), der barn spiller for barn i en profesjonell ramme, er en integrert og viktig del av teatrets virksomhet. Teatret har fire scener sentralt beliggende i Stavanger og skaper produksjoner både på egne scener og gjennom samarbeidsprosjekter.

Teatersjef Glenn André Kaada har i 2019 hatt sitt første år som kunstnerisk leder på Rogaland Teater. Året har vært viet samtidsdramatikk med aktuelle temaer, tungvektere som Garborg, Hamsun, Shakespeare og Bergman, samt gjensyn med publikumsfavoritter fra 2018. Det har ført til at 2019 går over i historien som et meget godt og solid teaterår. Fasiten for 2019 var 32 produksjoner, hvorav seks gjestespill, fire samproduksjoner, seks take-away forestillinger og 16 egenproduksjoner. Dette er en økning på tre produksjoner fra året før, da vi presenterte 29 produksjoner. Det ble innløst 93.097 billetter mot et budsjett på 88.145 billetter.

Rogaland Teater utøver sin virksomhet i samsvar med de sektorpolitiske mål som gjelder for regjeringens kulturpolitikk og som er angitt i Kulturdepartementets tildelingsbrev. Teatret opererer i dag med en strategiplan som er gjeldende fra 2017-2019. Målene i denne strategiplanen er også gjenstand for årlig rapportering til departementet. Styret er godt fornøyd med måloppnåelsen i 2019.

ØKONOMISKE FORHOLD

Teatret klarer fremdeles å kompensere for ABE-reformen gjennom økte egeninntekter, gevinst ved salg av eiendom og endringer i aktuarberegnede pensjonsforpliktelser. Økningen i egeninntektene kommer i hovedsak gjennom gaver og gaveforsterkningsmidler. Denne type inntekt er i stor grad uforutsigbar og kan øremerkes, og er derfor en dårlig kompensasjon for kuttene i ABE (Avbyråkratiserings- og effektiviserings)-reformen.

I samsvar med regnskapsloven §3-3a bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift er til stede. Sum inntekter i 2019 ble kr 117,2 millioner mot kr 119,6 millioner i 2018. Av dette var egeninntektene kr 24,2 millioner mot kr 26,9 millioner i 2018.

 

Sum driftskostnader ble kr 109,7 millioner mot kr 117,9 millioner i 2018. Årets resultat viser overskudd på kr 6,3 millioner kroner. En stor del av det positive resultatet skyldes endring i aktuarberegnede pensjonsforpliktelser. Likviditeten har vært tilfredsstillende gjennom hele året.

Styret kjenner ikke til forhold som er vesentlige for å bedømme selskapets stilling som ikke fremgår av resultatregnskap, balanse og noter. Det er heller ikke inntruffet forhold etter regnskapsårets utløp som er vesentlige for å bedømme selskapets resultat og stilling.

 

Kaada har i 2019 hatt sitt første år som kunstnerisk leder på Rogaland Teater. Året har vært viet samtidsdramatikk med aktuelle temaer, tungvektere som Garborg, Hamsun, Shakespeare og Bergman, samt gjensyn med publikumsfavoritter fra 2018. Det har ført til at 2019 går over i historien som et meget godt og solid teaterår. Fasiten for 2019 var 32 produksjoner, hvorav seks gjestespill, fire samproduksjoner, seks take-away forestillinger og 16 egenproduksjoner. Dette er en økning på tre produksjoner fra året før, da vi presenterte 29 produksjoner. Det ble innløst 93.097 billetter mot et budsjett på 88.145 billetter.

Rogaland Teater utøver sin virksomhet i samsvar med de sektorpolitiske mål som gjelder for regjeringens kulturpolitikk og som er angitt i Kulturdepartementets tildelingsbrev. Teatret opererer i dag med en strategiplan som er gjeldende fra 2017-2019. Målene i denne strategiplanen er også gjenstand for årlig rapportering til departementet. Styret er godt fornøyd med måloppnåelsen i 2019.

ØKONOMISKE FORHOLD

Teatret klarer fremdeles å kompensere for ABE-reformen gjennom økte egeninntekter, gevinst ved salg av eiendom og endringer i aktuarberegnede pensjonsforpliktelser. Økningen i egeninntektene kommer i hovedsak gjennom gaver og gaveforsterkningsmidler. Denne type inntekt er i stor grad uforutsigbar og kan øremerkes, og er derfor en dårlig kompensasjon for kuttene i ABE (Avbyråkratiserings- og effektiviserings)-reformen.

 

I samsvar med regnskapsloven §3-3a bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift er til stede. Sum inntekter i 2019 ble kr 117,2 millioner mot kr 119,6 millioner i 2018. Av dette var egeninntektene kr 24,2 millioner mot kr 26,9 millioner i 2018.

 

Sum driftskostnader ble kr 109,7 millioner mot kr 117,9 millioner i 2018. Årets resultat viser overskudd på kr 6,3 millioner kroner. En stor del av det positive resultatet skyldes endring i aktuarberegnede pensjonsforpliktelser. Likviditeten har vært tilfredsstillende gjennom hele året.

 

Styret kjenner ikke til forhold som er vesentlige for å bedømme selskapets stilling som ikke fremgår av resultatregnskap, balanse og noter. Det er heller ikke inntruffet forhold etter regnskapsårets utløp som er vesentlige for å bedømme selskapets resultat og stilling.

 

Forvaltning av bygg og anlegg

Det er i 2019 kostnadsført investeringer, avskrivninger og vedlikehold i bygg og utstyr på kr 12,3 millioner mot kr 10,6 millioner i 2018.

Rogaland Teater gjennomfører i samsvar med St.meld. nr. 32 (2007 – 2008) Bak kulissene, eksternt tilsyn av utstyrs- og eiendomsforvaltningen hvert fjerde år, sist i 2016. En betydelig del av vedlikeholdsetterslepet som har blitt påpekt i rapportene, har blitt utbedret, men vedlikeholdsbehovet i teatrets gamle bygg er utfordrende.

I og med at teatret arbeider for å realisere et nytt teaterbygg i regionen, besluttet styret i 2013 å utsette de største vedlikeholdsprosjektene inntil en avklaring på nybygg foreligger. Nytt eksternt tilsyn vil bli gjennomført i 2020.

Med bakgrunn i de økonomiske rammene teatret har er styret tilfreds med nivået på vedlikehold av bygg og anlegg i 2019.

Byggets manglende produksjons- og lagringsfasiliteter er begrensende for avvikling av forestillinger. Vedlikeholdsetterslepet er nå av en slik art at det må vurderes om noen av tiltakene bør iverksettes i påvente av realisering av nytt teater.

Finansiell risiko

Teatret er i liten grad eksponert for finansiell risiko:

  • 78% av driftsinntektene i 2019 var offentlige driftstilskudd, og det forventes at disse videreføres på omtrent samme nivå i kommende år.
  • I forbindelse med bygging av ny rømningsvei ved Intimscenen og bygging av ny scenerigg på Hovedscenen har teatret to langsiktige lån på henholdsvis pålydende kr 6,1 millioner og kr 24,5 millioner (pr. 31.12.19). Lånene har en fast nominell rente på henholdsvis 5,62% og 4,75%, og kapitalkostnadene dekkes gjennom økte tilskudd fra tilskuddsgiverne i låneperioden.
  • Likviditeten i selskapet er tilfredsstillende.
  • Markedssituasjonen til teatret er stabil selv om det er svingninger fra år til år. Teatret forsøker gjennom langsiktig markeds- og utviklingsarbeid å etablere gode og varige relasjoner til sitt publikum for å oppnå sine besøksmål. Innføringen av dramakort har bidratt til å oppnå disse målene.

 

Samlet netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter var på kr 2,7 millioner. Driftsresultatet var på kr 7,5 millioner. Differansen skyldes økning av pensjonsmidler, ordinære avskrivninger og endring i andre tidsavgrensede poster.

 

Disponering av overskuddet

Styret foreslår at årets overskudd på kr 6 292 749 i sin helhet overføres til posten annen egenkapital.

ÅRETS PROGRAM

Mangfoldet i tilbudet har blitt videreført inn i ny teatersjefperiode, og teatret opplever god nasjonal oppmerksomhet og anerkjennelse for sine produksjoner. Publikumstilstrømningen holder seg stabilt på det samme høye nivå som tidligere, og teatret opplever at dyktige kunstneriske krefter ønsker å være tilknyttet produksjonene. Arbeidet med barn og unge får i større og større grad internasjonale dimensjoner gjennom teatrets engasjement i store internasjonale ungdomsteaterprosjekt.

VÅREN

Trollmannen fra Oz fikk et forlenget liv og startet sesongen 2019. Hakk i hæl fulgte Helga Guren, som kom tilbake med to eksklusive utsolgte ekstraforestillinger av monologen Dritt//La Merda. Guren fikk senere på året Heddaprisen for beste kvinnelige hovedrolle for denne tolkningen. Ekstraforestillinger ble det også da Statsteatret kom tilbake med 1980 Aker brygge. Ut på vårparten ble det nok et gledelig gjensyn med 3. august 1964. Torbjørn Eriksen og Else Kåss Furuseth gjestet oss og hadde fulle hus med sine respektive forestillinger Den bortkomne faderen av Garborg og Gratulerer!

 

I slutten av januar var det duket for premiere på krimhistorien DNA, som var blodig alvor og en tragisk komedie der gruppepress, sosiale nettverk og ungdommenes egne holdninger ble strukket og tøyd. Ungdomsteatret fulgte videre med DUS (Den Unge Scene) -forestillingen Barn som leker! og viste oss hva som skjer når leken blir alvor. Lørdagsgodt, et ettertraktet tilbud for målgruppen 3-8 år, startet opp igjen i februar.

Alle fantastiske ting var historien til den lille gutten som ble etterlatt på sykehusets venteværelse i forbindelse med morens selvmordsforsøk. Her begynner han å lage en liste over små og store ting som han mener kan hjelpe moren med å gjenfinne gleden ved livet, og listen viser seg å bli et livslangt prosjekt. Espen Hana ble nominert til Heddaprisen for beste mannlige hovedrolle for denne tolkningen. I løpet av våren spilte han 55 utsolgte hus og forestillingen ble tidlig lagt ut i salg våren 2020 på grunn av høy etterspørsel fra publikum.

I februar kunne Teatret ønske willkommen, bienvenue, welcome til det tøylesløse Berlin anno 1930! Datidens «sex and drugs and rockn´roll» – og de mørke politiske krefters ankomst har vist seg å være en god match siden musikalen Cabaret så dagens lys på 60-tallet. Og publikum og anmeldere var over gjennomsnittet begeistret over møte med fortiden.

Vi velgere finner sterke menn attraktive. Sterke menn som lover å ordne opp på egen hånd, bare de får frie tøyler. Og i de sterke menns klubb kan de gratulerer hverandre med et oppsiktsvekkende globalt comeback de siste årene. I april sa det PANG og publikum fikk stifte bekjentskap med Rolf Pang.

Eksplosjonsartet ble det også da Teatret tok den den sagnomsuste Ingmar Bergman TV-serien Scener fra et ekteskap til scenen. Kjersti Horn ble nominert til Heddaprisen for beste regi og Nina Ellen Ødegård til beste kvinnelige hovedrolle. Både publikum og anmeldere var dypt fascinert over Ødegård og hennes makker Dales prestasjoner. Ekteparet kom også tilbake til Hovedscenen i løpet av høsten.

 

Vi avsluttet vårsesongen på verdig vis med en gjenopptakelse av Arne Nøst`s avskjedsforestilling PAN. I slutten av mai åpnet sommeren med ellevilt Sommerteater. Etter tre år i sirkusteltet i Geoparken var det på tide å fornye seg, og Sørmarka arena ble valgt som ny scene. Tradisjonen tro ble denne gangen Tarzan en smule modernisert, og dermed kunne Larzan – artenes konge – og hans Brorzan se dagens lys. Regissør Per Kjerstad og de medvirkende serverte en forestilling i et forrykende tempo til stor underholdning for store og små.

HØSTEN

Mer ny norsk dramatikk ble det i Se på meg når jeg snakker til deg. Monica Isakstuen er et symptom på det nye, skandinaviske scenespråket, som etter hvert har beveget seg langt fra Henrik Ibsen. I høst ga regissør Øyvind Osmo Eriksen seg i kast med hennes dramatikerdebut, som fikk Norgespremiere på Intimscenen.

Også våre aller yngste publikummere ble tilgodesett i året som gikk. Dybwikdans og Barne- og ungdomsteatret hadde hatt et sterkt ønske om å samarbeide kunstnerisk i mange år. Og i 2019 falt endelig logistikken på plass for begge parter. Resultatet av samarbeidet ble MÅNEmåne for aldersgruppen 0-24 måneder, som hadde urpremiere på Rogaland Teater 7. desember.

På tampen av året var tradisjonen tro A Christmas for Carol tilbake på Hovedscenen. Med A Christmas for Carol skapte Rogaland Teater i 2015 en ny juletradisjon og Stavanger klatret inn på lista over byer der det ikke blir jul før folk hadde sett Dickens juleeventyr.
Etter fem år skulle A Christmas for Carol pakkes ned for godt, men trykket fra publikum om å fortsette denne juletradisjonen var enormt og rørende. Derfor kunne det rett før jul lanseres at det blir flere forestillinger i 2020, for at alle skal få mulighet til å komme i den helt riktige julestemningen.

I august ble høstsesongen sparket i gang av teaterrockerne i Statsteatret. De kom med sin niende forestilling i sin Norgeshistorie – 2010 – Lollywood – og ønsket velkommen til vår egen samtid.

Shakespeares mest spilte stykke – En midtsommernattsdrøm – ble satt opp på Hovedscenen i september, og publikum fikk oppleve forviklinger, komedie og kaos i kjærlighetslivet. I danske Maria Kjærgaard-Sunesens versjon handlet det om alt det ukontrollerbare som våkner til liv om natten.

Ukontrollerbar og turbulent er også den tiden vi lever i og det moderne mennesket er fanget mellom drømmer om paradis og undergangsvisjoner. Begrepene «Gud» og «Nasjon» er kommet tilbake med full kraft, behovet for å tro er større enn noensinne og alternative fakta florerer. Hva er sant og hva er virkelig? Og hvordan forholder vi oss til hverandre i et stadig mer polarisert samfunn? Dette var noen av spørsmålene som ble utforsket i Åpenbaringen.

I høst fortsatte suksessen Lørdagsgodt, med spennende og morsomme teateropplevelser for de aller minste. Og i oktober ble det mer teater for de unge da Grusomme Måns la turen innom Hovedscenen. Det var hundenes og kattenes West Side story, hvor det handlet om den umulige kjærligheten. Og medlemmer i Barne- og ungdomsteatret leverte en rocka forestilling med mye god musikk, spilleglede, masse spenning og en god porsjon kjærlighet.

I løpet av høsten viste Teatret flere gjestespill. Thomas Bye kom med forestillingen 0 + 0 = 4, en kritikerrost monolog om Norgeshistoriens groveste justismord, og om likhetene mellom dem. Et stjernespekket ensemble, med blant annet Anne Marie Ottesen, gjestet Teaterhallen i november med forestillingen Uten navn. En vakker og lys historie om livet, håpet, kjærligheten til de nærmeste og opplevelsen av å miste noen. Og forfatteren og poeten Fredrik Høyer kom med sin nyskapende teatermonolog Grønlandssutraen.

PUBLIKUMSUTVIKLING

Teatret opplever at det har et meget godt omdømme både blant publikum, eiere, presse og andre kulturaktører. God programmering, bredt utvalg i tilbud, Dramakortet og gode kommunikasjons- og salgsstrategier har bidratt til at teatret i 2019 har hatt gode besøkstall. Markedet direkte mot forbruker blir en stadig viktigere salgskanal.

Teatret har gått fra det man kaller en suite-produksjon, der et stykke settes opp noen uker og blir borte når den planlagte spilleperioden er over, til et vekselbruk, der forestillinger kjøres parallelt og etterspurte produksjoner hentes opp igjen. Vekselbruket har blitt svært godt mottatt og gjennom hele året har Rogaland Teater tilbudt publikum en større teaterpalett å velge fra. Vekselbruket har ført til et stadig stigende antall forestillinger og publikummere, økt mangfold og økning i antall viste forestillinger, uten at det har gått på bekostning av teatrets kunstneriske ambisjoner.

Det er likevel tydelig at de allerede krevende begrensningene i både antall seter, lagringsplass og produksjonslokaler gjør det vanskelig å fortsette utviklingen av dette tilbudet uten et nytt teaterbygg.

Fasiten for 2019 var 32 produksjoner, hvorav seks gjestespill, fire samproduksjoner, seks take-away forestillinger og 16 egenproduksjoner. Dette er en økning på tre produksjoner fra året før, da vi presenterte 29 produksjoner. Totalt ble det ble det vist 610 forestillinger i 2019 mot 611 i 2018. Publikumstallene viser at den store aktiviteten på våre scener har gitt resultater også i år. Det ble innløst totalt 93.097 billetter i 2019 mot 104.333 billetter i 2018. Nedgangen skyldes færre solgte billetter på våre gjestespill og samproduksjoner

Med innføringen av Dramakortet har teatret fått et kjernepublikum, som er uavhengig av økonomisk status og generasjonsledd. Ved utgangen av 2019 var det 4178 aktive Dramakortholdere. Det vil si en økning på 896 Dramakort mot 2018. Teatret opplevde en økning i antall Dramakortbilletter på 4829 billetter fra 2018 (22754 billetter) til 2019 (27583 billetter)

Dramakortet forsterker og fordyper relasjonen til en gradvis voksende andel av publikum i regionen. Kortet senker tersklene for å oppleve nye og ukjente teatertilbud, og stimulerer publikum til å utvide smaken for scenekunst. Dette utvider samtidig teatrets kunstneriske handlingsrom gjennom å senke terskelen for å prøve ut en større bredde av det som produseres. I november vant Rogaland Teater Norsk publikumsutviklings pris i kategorien «Forsterker» for innføringen av Dramakortet.

Næringslivssamarbeid

I 2019 har det vært hovedfokus på å levere på eksisterende sponsoravtaler.

Det er bedre økonomi i selskapene og større interesse for å gjøre tilleggsaktiviteter knyttet til teatret. I 2019 har det vært en økning i antall billetter sponsorene har kjøpt utover det de har i sine avtaler.

Stavanger Forum valgte våren 2019 å ikke fornye sin avtale med teatret. Bouvet valgte høsten 2019 å fornye avtalen med et år til. Flere av de store avtalene skal reforhandles i 2020.

I 2019 fikk Rogaland Teater også en stor gave fra Sandnes sparebanks gavefond. Denne gaven gir Teatret en mulighet til å produsere en film som viser teatrets indre liv. Filmen skal brukes som et ledd i å gi publikum forståelse for hvorfor det er nødvendig med et nytt teaterhus.

I arbeidet med næringslivet for øvrig (eksklusiv sponsormarkedet) er situasjonen omtrent som i 2018. Dette segmentet er fortsatt tilbakeholdent og vanskelig å få fart på.

SELSKAPETS SAMFUNNSANSVAR

Teatret forvalter sitt samfunnsansvar i tråd med regjeringens eierpolitikk. Teatret har offentlig tilgjengelige retningslinjer for utøvelse av samfunnsansvar. Teatret respekterer grunnleggende menneskerettigheter, slik de fremkommer i internasjonale konvensjoner, i all vår virksomhet. Dette følger vi også overfor våre leverandører og samarbeidspartnere/sponsorer. Teatret respekterer og bidrar til et anstendig arbeidsliv hvor grunnleggende arbeidsstandarder- og rettigheter ivaretas. Teatret slutter opp om ILOs åtte kjernekonvensjoner. Rogaland Teater AS har retningslinjer og rutiner for å hindre korrupsjon og sørge for åpenhet og transparens i økonomiske transaksjoner. Virksomheten skal i minst mulig grad ha negativ innvirkning på det ytre miljø. Dette gjelder også ved valg av leveranser fra underleverandører.

LIKESTILLING

Blant teatrets fast ansatte er det en fordeling mellom kjønnene på 61% kvinner og 39% menn. Teatrets ansatte omfattes av tariffavtaler som regulerer lønns- og arbeidsbetingelser uavhengig av kjønn. Ledergruppen ved teatret (pr. 31.12.19) består av tre kvinner og seks menn. Styret ved teatret består av fire kvinner og tre menn (pr. 31.12.19). Styreleder er kvinne.

Ved ansettelser tilstreber teatret å jevne ut eventuell kjønnsmessig ubalanse. Styret er også opptatt av at teatret utøver gode likelønnsprinsipper ved teatret. Utover dette, ser ikke styret noen grunn til å iverksette tiltak.

STYRET, LEDELSE OG ORGANISASJON

Det har det blitt avholdt totalt seks styremøter i 2019.

Glenn-André Kaada begynte sin åremålsstilling som teatersjef 01.01.2019.

Pr. 31.12.19 hadde teatret 122 fast ansatte, hvorav 39 på deltid.

HMS/ARBEIDSMILJØ

Arbeidsmiljøet fremstår som godt. Det er gjennomført en egen kartlegging om seksuell trakassering for teatret som har ført til flere forbyggende tiltak innen området. Personalordninger for psykisk og fysisk helse er mangfoldige og benyttes tilfredsstillende. En ny skybasert IT-løsning ble innført i desember 2019, og med dette ble personal- og HMS- håndboka også oppgradert. Krise- og beredskapsplan er laget og det ble gjennomført to beredskapsøvelser i 2019.

Det økte repertoaret har også ført til en mer krevende programmeringskabal, så det arbeides systematisk med bedre bemanningsløsninger, lengre planleggingshorisonter og mer effektiv logistikk. Et nytt planleggingssystem har blitt innført fra og med 2019. Kulturen i teatret er preget av fleksibilitet, kreativitet og høy grad av service. Teatret har lærlingeplass i systuen for skoleåret 2019/2020.

Fravær pga. egen sykdom har i 2019 vært på 6,1%. Tilsvarende tall i 2018 var på 4,9%. Fraværet er fordelt mellom langtidsfravær (fravær utover 8 uker) på 5,1 % og korttidsfravær på 1%.  Sykefraværet er nå over det målsatte fraværet på 5%.

FORHOLD TIL YTRE MILJØ

Virksomheten forurenser det ytre miljø i liten grad.

ANDRE AKTIVITETER

Sceneskifte – Nytt teater

To uavhengige rapporter har slått fast at Rogaland Teater trenger et nytt teaterbygg. Den første, konseptutvalgsutredningen (KVU), så på ulike løsninger og mulige plasseringer – den andre, kvalitetssikringen (KS1), konkluderte med at man også skal se på mulighetene for nytt bygg på eksisterende tomt.

I januar 2019 ble arkitektfirmaet Helen & Hard, på oppdrag av Rogaland Teater og Museum Stavanger, engasjert for å gjennomføre en mulighetsstudie om Akropolisvisjonen. Det overordnede mandat var å se på mulighetene for en felles tomteutnyttelse for teatret og museet med utgangspunkt i de tidligere utarbeidede romprogram og eksterne utredninger.

I 2019 opplevde prosjektet et økende engasjement omkring Sceneskifte fra både private og offentlige aktører, fra politikken og i pressen. For teatret er det er avgjørende at hele regionen samler seg om prosjektet. Mange er opptatt av husets fremtid og stadig flere får øynene opp for at dette er et viktig byutviklingsprosjekt som angår alle som bruker byen og regionen. At Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune har vedtatt å bidra aktivt i dette arbeidet, er avgjørende for prosjektets fremtid.

I forslaget til statsbudsjett for 2020 ble det klart at Kulturdepartementet ikke ville bidra med penger til å sluttføre forstudien. Derfor var gleden stor da Sparebankstiftelsen SR-Bank valgte å gi midler til dette viktige arbeidet for regionen

DISKRIMINERING

Teatret har en bevisst holdning til å legge til rette for besøk for alle publikumsgrupper på tross av byggets begrensninger.

STRATEGISK UTVIKLING

Høsten 2019 har vært brukt på å utarbeide strategi for Rogaland Teater for perioden 2020 til 2022. I tråd med styrets innspill har administrasjonen arbeidet med å formulere visjon, formål, ambisjon og strategiske mål og arbeidet har parallelt blitt godt forankret i organisasjonen. Styret vedtok Rogaland Teaters strategi for perioden 2020-2022 i januar 2020. Ytterligere konkretisering av tiltak blir gjennomført første kvartal 2020.

UTSIKTENE FREMOVER

Teatret kjennetegnes med et godt profesjonelt tilbud av høy kunstnerisk kvalitet hvor utvikling og fornyelse er helt sentrale egenskaper ved teatrets sceniske uttrykk. Teatrets varierte tilnærming med hensyn til program, kunstneriske engasjerte og arbeid mot barn og unge bidrar til å trekke nye publikumsgrupper til teatret og skaper et mangfoldig og rikt miljø på huset. Det gode arbeidet med publikumsutvikling fortsetter inn i 2020. Først og fremst gjennom å fortsatt levere scenekunst av ypperste klasse, men også gjennom fortsatt eksperimentering med vår modell for vekselbruk, dialog med publikum og videreutvikling av dramakortet.

Det langsiktige arbeidet med å få realisert et nytt teaterbygg for regionen blir videreført gjennom prosjekt Sceneskifte. I 2020 går prosjektet inn i siste del av avklaringsfasen. Prosjektet er godt forankret internt i organisasjonen, og våre lokale eiere arbeider aktivt med tanke på politisk forankring, finansieringsmodell og organisering av videre arbeid. Tomtevalget er fremdeles uavklart og det legges opp til en politisk prosess for beslutning om dette i løpet av 2020. Det er et strategisk mål at innen utgang av 2022 er Rogaland Teater sin bygningsmessige fremtid avklart og datosatt.

STYRET TAKKER

Styret vil spesielt rette en stor takk til alle ansatte og medvirkende for innsatsen og resultatet i 2019. Styret vil også takke samarbeidspartnere og eiere for innsats, interesse, engasjement og bidrag i året som gikk. En stor takk rettes også til Rogaland Teaters engasjerte, lojale og kunnskapsrike publikum.